Sjekkliste for takenotater: dette bør på plass før første klapp
En gjennomgang av det du bør avklare om takenotater på sett før opptaksdagen: hvem som noterer, hvilke felt som er med, og hvordan notatene følger materialet videre.
Hvorfor en sjekkliste før opptaksdagen
Takenotater ser enkle ut, og det er derfor de ofte blir dårlige. Når kameraene ruller, er det lett å skrible ned noe som gir mening der og da, men som ingen forstår to uker senere. En sjekkliste du går gjennom før du bestemmer deg for en notatrutine, tvinger frem valgene mens det fortsatt er billig å endre dem.
Jeg har sett mange små team starte dagen uten at noen har avgjort hvem som egentlig fører notatene. Resultatet er to halve lister og en klipper som må gjette. Listen under er laget for filmfotografer, produsenter og små produksjonsteam som vil ha en rutine som tåler tempoet på sett, ikke et ideelt skjema som blir lagt bort ved lunsj.
Bruk den som en samtale i teamet, gjerne dagen før. Hvert punkt har et spørsmål du kan svare ja eller nei på. Der svaret er nei, er det noe å avklare før opptak starter.
Hvem noterer, og hva er den personens eneste jobb
Første punkt er det som oftest glipper: Er det utpekt én person som fører takenotater, og har vedkommende frihet til å gjøre det uten å bli trukket inn i andre oppgaver? På en liten produksjon er det fristende å la andrefotografen eller produsenten notere ved siden av alt annet. Det fungerer bare hvis oppgaven er tydelig prioritert.
Avklar også hvem som har siste ord når notatene er uenige med kameraets egen metadata. Én person må kunne si at dette er den gjeldende versjonen. Uten det ender dere med to kilder som motsier hverandre, og det er verre enn å ha én kilde med små feil.
Se også etter vikarordningen. Hva skjer når den som noterer må forlate settet et kvarter? Et enkelt svar som at neste i rekken overtar og starter på ny side, holder lenge.
- Én navngitt person fører notatene hele dagen
- Det er avklart hvem som har siste ord ved uenighet
- Det finnes en enkel vikarordning
Hvilke felt skal være med, og hvilke kan utelates
Det andre punktet er omfanget. Et notat som skal skrives på noen sekunder, tåler ikke ti felt. Gå gjennom hva en klipper faktisk trenger for å finne frem: scene, take, kamera, lydfil og en kort kommentar om hva som fungerte eller ikke. Alt utover det må begrunnes.
Bestem på forhånd hvilke forkortelser dere bruker, og skriv dem på samme ark som notatene. Er et take godt, mindre godt eller bare teknisk brukbart? Tre nivåer som alle forstår, slår en finmasket skala som bare én person husker. Samme gjelder markering av feil: mikrofonstøy, fokus, replikkfeil.
Spør også om feltene kan fylles ut i riktig rekkefølge uten å tenke. Rekkefølgen bør følge det som skjer på settet: først hva som ble tatt opp, så hvordan det gikk. Da blir notatene nesten et referat, ikke et skjema.
- Scene, take, kamera og lydfil er med i hvert notat
- Vurderingsskalaen har få nivåer og er forklart
- Feltrekkefølgen følger hendelsene på settet
Papir, nettbrett eller regneark: velg etter forholdene
Det tredje punktet gjelder verktøyet. Her finnes ikke ett riktig svar, men noen spørsmål hjelper. Skal du notere stående, i regn, eller i et mørkt rom? Da er papir på et fast underlag ofte mer pålitelig enn skjerm. Skal notatene leses av klipperen samme kveld? Da sparer digital føring et ekstra steg.
Uansett hva du velger, bør du ha en reserve. Batteriet tar slutt, og pennen går tom. Et ekstra ark og en penn i lommen koster ingenting, men redder en dag. Sjekk også at du kan rette en feil uten å miste sporene av hva som først ble skrevet.
Husk at valget henger sammen med resten av arkivet. Notater som ikke lar seg overføre til loggen uten omskriving, skaper dobbeltarbeid. Prøv rutinen på noen få take hjemme før du tar den med på settet.
- Verktøyet tåler været og lyset der dere filmer
- Det finnes en reserve for strøm og skrivesaker
- Notatene kan overføres til loggen uten omskriving
Hvordan notatene følger materialet videre
Fjerde punkt er det mange hopper over: Hva skjer med notatene etter dagen? Skriv ned hvor originalen skal ligge, hvem som skanner eller overfører den, og innen når. Et notat som blir liggende i en jakkelomme, er verdiløst for den som skal klippe.
Knytt notatene til filnavnene på en måte som tåler tid. Samme scene- og takenummer i notatet som i filnavnet gjør at koblingen kan kontrolleres, ikke bare antas. Det er en liten disiplin som sparer mye leting senere.
Avklar til slutt hvem som får kopi av notatene, og hvem som kan endre dem. Når klipperen finner en motsigelse, bør det være klart hvem som kan rette opp og hvordan endringen markeres, slik at den opprinnelige versjonen ikke forsvinner.
- Det er bestemt hvor originalen ligger og hvem som overfører den
- Scene- og takenummer stemmer med filnavnene
- Endringer i notatene markeres, ikke overskrives
Siste gjennomgang før du bestemmer deg
Når du har gått gjennom punktene, se på hvor mange nei du satt igjen med. Ett eller to er normalt, og de fleste lar seg løse med en kort prat. Er det flere, er det et tegn på at rutinen bør forenkles, ikke utvides.
Prøv gjerne listen på en liten innspilling først, for eksempel en halv dag med intervjuer. Da ser du hvor notatene stopper opp i praksis, og du kan justere feltene før et større prosjekt. Små justeringer tidlig er langt billigere enn å rydde opp i uleselige notater etterpå.
Ingen rutine gjør at alt blir riktig hver gang, og notater kan fortsatt gå tapt. Men en gjennomtenkt rutine reduserer risikoen merkbart, og den gjør det lettere å oppdage feil mens de ennå kan rettes.
En sjekkliste for takenotater handler om å ta noen få valg i forkant: hvem som noterer, hvilke felt som er nødvendige, hvilket verktøy som tåler settet, og hvordan notatene følger materialet videre. Gå gjennom punktene sammen med teamet, prøv dem på en kort innspilling, og forenkle der noe stopper opp. Da får klipperen notater som kan brukes, og dere slipper å gjette når arkivet skal ryddes.