Håndskrevet eller digitalt: Slik fører du takenotater på sett
Papirark eller app på nettbrett? Jeg sammenligner de to måtene å føre takenotater på, ser på hva som holder når dagen blir lang, og sier hva jeg anbefaler de fleste små team.
To måter å notere på, ett felles mål
Når kameraene ruller, er det to ting som teller for den som fører notater: at hvert take får riktig nummer, og at kommentarene dine kan leses av en annen tre uker senere. Metoden er underordnet. Likevel ser jeg at små team bruker mye tid på å diskutere verktøy før de har bestemt hva som skal noteres.
I denne teksten sammenligner jeg to alternativer: håndskrevne notater på et ferdig trykt ark, og digitale notater i et regneark eller skjema på nettbrett eller telefon. Begge kan fungere godt. Forskjellene ligger i hastighet, robusthet og hva som skjer med notatene etter innspillingsdagen.
Jeg underviser i dette i modulen om takenotater, og spørsmålet kommer nesten hver gang. Svaret mitt er ikke at den ene er riktig, men at valget bør følge hvor mange kameraer dere har, hvem som noterer, og hvem som skal bruke notatene etterpå.
- Begge metoder må dekke take, kamera, lyd og kommentar
- Notatene skal kunne leses av en som ikke var på settet
Papirarket: raskt, robust og lett å glemme
Et trykt ark med faste kolonner for scene, take, kamera, lydfil og kommentar er det raskeste å skrive på mens det skjer. Du trenger ikke strøm, ingen skjerm blender i sollys, og ingen varsler avbryter deg. Penn og ark overlever regn, kulde og tomme batterier bedre enn de fleste enheter.
Svakheten er det som skjer etterpå. Håndskrift blir uleselig når dagen har vart i ti timer, og arket må skannes eller skrives inn før klipperen kan bruke det. Mister du en side, mister du dokumentasjonen for de takene. Jeg har sett produksjoner der arkene lå i en jakkelomme i to uker før noen tenkte på dem.
Papir passer best når én person noterer for ett eller to kameraer, og når det er satt av tid til å skanne arkene samme kveld. Da får du hastigheten uten å miste sporbarheten.
- Fordel: ingen strøm, ingen oppstart, ingen skjerm å se på
- Ulempe: må digitaliseres, og enkeltsider kan forsvinne
Det digitale skjemaet: søkbart, men sårbart for hastverk
Digitale notater gir deg noe papir aldri gir: de er søkbare fra første minutt. Klipperen kan filtrere på scene eller kommentar, og du kan koble takenummer til filnavn uten å skrive noe om igjen. Med et godt oppsett kan nedtrekksmenyer sørge for at alle bruker samme ord om samme ting.
Prisen er oppmerksomhet. Du ser på en skjerm i stedet for på scenen, og det tar lengre tid å finne riktig celle enn å sette en strek på et ark. Batteri, dårlig dekning og delte filer som overskrives er reelle risikoer. Hvis to personer redigerer samme dokument uten klare regler, ender dere med to ufullstendige versjoner.
Digitalt passer best når flere kameraer går samtidig, når flere personer fører notater, eller når materialet skal rett inn i et arkiv med tagging. Da veier søkbarheten tyngre enn den ekstra tiden ved hver registrering.
- Fordel: søkbart, enhetlige ord, ingen etterarbeid med innskriving
- Ulempe: krever strøm, disiplin og klare regler for delte filer
Det jeg ser går galt oftest
Uansett metode er det de samme feilene som går igjen. Takenummer hoppes over fordi noen tenker at det var en prøve. Kommentarer som «bra» eller «ok» sier ingenting om hvorfor et take bør brukes. Og lydfilnummer blir ført inn i etterkant fra hukommelsen, med feil som følge.
En annen vanlig feil er å bytte metode midt i produksjonen. Starter dere på papir og går over til nettbrett den tredje dagen, får klipperen to ulike systemer å tolke. Konsekvens er viktigere enn hvilken metode dere velger, og det er derfor malene i kurset er bygget med samme kolonner for begge.
Skriv heller én konkret setning enn tre vage. «Replikk sluttet tidlig, bruk fra 0:12» hjelper klipperen. «Ikke helt bra» gjør det ikke. Dette gjelder like mye på papir som i et skjema.
- Noter alle take, også de du tror ikke blir brukt
- Skriv hva som var bra eller galt, ikke bare at det var det
- Hold deg til én metode gjennom hele produksjonen
Min anbefaling for små team
For de fleste små produksjonsteam anbefaler jeg papir på selve settet, med et ferdig trykt ark og faste kolonner, og så en digital versjon som lages samme kveld. Du får hastigheten og robustheten fra papiret, og søkbarheten fra regnearket. Det krever en halvtime etter dagens slutt, men sparer langt mer i klipperommet.
Er dere flere enn to som noterer, eller kjører dere tre kameraer eller flere, bør dere gå rett til digitalt skjema, men med én ansvarlig for filen og en backup av den underveis. Uten den ansvarlige blir det fort rot i hvem som har siste versjon.
Dette er en anbefaling, ikke en regel. Har dere en fungerende metode i dag, er den sjelden problemet. Problemet er som regel at den ikke brukes likt av alle, eller at notatene aldri når fram til den som skal klippe.
Slik tester dere valget før neste innspilling
Før dere bestemmer dere, kjør en prøvedag på en kort scene. La én person føre papirnotater og en annen føre digitalt, og be en tredje person finne tre bestemte take ut fra notatene alene. Du ser raskt hvilken metode som gir svar uten å måtte spørre den som noterte.
Pass på tiden det tar å få notatene klare for klipperen, ikke bare tiden på settet. En metode som er rask under innspilling, men tar en time å rydde etterpå, er ikke nødvendigvis raskere totalt sett.
Skriv ned valget og hvorfor dere tok det, i ett avsnitt i prosjektmappen. Da slipper neste produksjon å starte diskusjonen fra begynnelsen, og nye folk i teamet vet hva som gjelder.
- Test begge metodene på samme korte scene
- Mål tid fra siste klapp til ferdige notater
- Skriv ned valget i prosjektmappen
Papir og digitalt skjema løser samme oppgave på ulike måter. Papir er raskest og tåler mest på settet, digitalt er best når notatene skal søkes i og deles. For små team er en kombinasjon ofte enklere enn å velge side: papir under innspilling, digital versjon samme kveld. Velg det dere faktisk vil bruke likt hver dag, og skriv valget ned slik at hele teamet følger det.