Fem vanlige feil med takenotater på sett, og hvordan du unngår dem

Når kamera A, kamera B og en egen lydopptaker alle har sin egen teller, oppstår forvirring raskt. Takenummeret på klappen sier ett, filnavnet i kameraet sier noe annet, og lydfilen har et tredje nummer. Hvis notatet bare nevner ett av dem, må noen gjette koblingen i etterarbeidet, og gjetting koster timer.

Skriv derfor alltid sammenhengen eksplisitt: scene og take fra klappen, deretter filnummeret fra hvert kamera og lydfilen ved siden av. Det gir tre små felt per linje, og de utgjør hele broen mellom bilde og lyd. Det er ikke nødvendig å skrive hele filnavnet, men de siste sifrene må med.

Om dere har flere kameraer, gi hver enhet en fast bokstav og bruk den overalt, også på kortene. Da kan loggføreren sjekke i farten at notatet stemmer med det som faktisk ligger på mediene, uten å åpne en eneste fil. Rutinen virker like godt på små team som på større.

Fri tekst er nyttig, men den blir et problem når den er det eneste. «Fin stemning» eller «bra den» sier ingenting til en klipper som leter etter en bestemt replikk. Det samme gjelder kommentarer som endrer ordlyd fra dag til dag, fordi søk og sortering da ikke finner de samme takene.

Skill mellom vurdering og beskrivelse. Vurderingen skal være ett ord fra ordlisten, mens beskrivelsen skal være kort og konkret: hva som faktisk var bra eller galt. «Fly over under replikk», «blenden flimret» og «skuespiller snublet i ord to» er eksempler som lar seg finne igjen og forstå.

Hold kommentarene korte nok til at de rekker å skrives mellom takene. Er en kommentar for lang, er det et tegn på at den hører hjemme i et eget notat til regissør eller foto, ikke i takeloggen. Slik forblir loggen rask å føre og rask å lese, også sent på en lang innspillingsdag.

Mange setter av tid til å renskrive notatene etter innspillingen. Det virker fornuftig, men i praksis blir tiden borte når neste dag begynner, og da er detaljene allerede blitt uklare. Det som kunne vært rettet på ti sekunder ved klappen, tar plutselig lang tid å rekonstruere.

Lag heller en liten avslutningsrutine hver kveld, ikke en stor opprydding til slutt. Gå gjennom dagens ark mens alle fortsatt husker, ta bilde eller skann arkene, og legg dem i mappen sammen med dagens opptak. Femten minutter er som regel nok om notatene er ført konsekvent underveis.

Merk uklare linjer med et tydelig tegn, for eksempel en strek i margen, slik at de lett finnes igjen neste morgen. Spør de involverte mens minnet er ferskt. Når det er gjort, er dagen avsluttet både på settet og i dokumentasjonen, og du slipper å bære med deg ubesvarte spørsmål gjennom resten av produksjonen.

En god mal hjelper, men den erstatter ikke avtalene. Jeg har sett team med pent utformede ark der halvparten av feltene stod tomme, fordi ingen hadde bestemt hvem som skulle fylle dem ut. Resultatet var like mangelfullt som ingen mal i det hele tatt, bare penere å se på.

Gi én person ansvaret for takeloggen hver dag, og gjør det klart for resten av teamet. Når ansvaret er tydelig, vet kameraassistenten hvem han skal si fra til, og lydteknikeren vet hvor lydnummeret skal. Uten en ansvarlig faller ofte loggen mellom to stoler akkurat når tempoet er høyest.

Hold malen enkel. Færre felt som alltid fylles ut, er bedre enn mange felt som fylles ut av og til. Hvis du er usikker på hvilke felt som trengs, spør klipperen hva vedkommende faktisk bruker, og fjern resten. En mal som blir brukt hver dag, slår en grundig mal som ligger urørt i en mappe.

Den siste feilen er å bruke en ny notatrutine for første gang på den dyreste opptaksdagen. Under press glemmer folk felt, hopper over forkortelser og faller tilbake på gamle vaner. Da oppdages svakhetene når det er dårligst tid til å rette dem.

Prøv rutinen på en kort test før produksjonen, gjerne en halv time med to kameraer og egen lyd. Spill inn noen takes, før logg, og la klipperen forsøke å finne tre bestemte klipp ut fra notatene alene. Det forteller raskt om feltene er riktige og om ordlisten holder.

Juster deretter malen og skriv ned det som ble bestemt, på ett ark som følger teamet. Vi gjennomgår akkurat dette i kurset, med maler du kan ta i bruk med en gang. Selv med god rutine kan ingen garantere at alt blir fanget opp, men en prøvekjøring reduserer risikoen for at feilene først dukker opp i klipperommet.